Farvel til 80-tallet

Messinglampettene fra 1980-tallet er demonterte, og de skal definitivt ikke tilbake når trapperomsprosjektet er ferdig. De ble nok i sin tid valgt utifra tidens smak og mote, men står seg dårlig når trapperommet skal tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk.


Det finnes få gode eldre foto av trapperommet, men bildet over viser i alle fall hvordan det framstod på slutten av 1970-tallet. Øverst til venstre ser vi en lampett som danner utgangspunktet for belysningen som velges til trapperommet nå.


Gjennom Molo bygninsvernbutikk i Oslo har vi fått fatt i lampetter som Karlskrona Lampfabrik i Sverige produserer etter gamle modeller. Lampeskjermene blir ikke som på bildet over, de blir produsert i Tyskland og er tilnærmet den originale i uttrykk.


I gangen i første etasje skal vi montere pendelen på bildet over, som i sin tid lyste opp for innsatte og ansatte i Ålesund fengsel.

Grunning, ådring og litt øl

No kan ein begynne å ane korleis dei nye vindauga og dørene vil ta seg ut. Teamet frå Uggedal har lagt ein lys brun botnfarge av linolje på dører og vinduskarmar. Linoljen treng to døgn for å tørke, og dei legg to lag med botnfarge. På dei øvste vindauga er også sjølve ådringa i gang. Her vert ådringa utført med pensel, medan ein på brystning og dører bruke ein såkalla ådrikk. Alle fargar er tatt frå staden, og teknikken er den same som då huset vart bygd. Dersom ein har behov for å justere mønsteret undervegs brukar ein ei blanding av litt øl og pigment.

Grunnarbeid for å fjerne hol og slitasje.

Dørene får først ein lys brun botnfarge, funnen på staden. To strøk, og så kan ådringa starte.

Her kan vi sjå sjølve ådringa inst i vindauget.

Dører og karmar har gjennomlevd mange låsekasser, klinker og anna som lagar spor i treverket. Bjørn Henriksen jobbar no med å kitte alle gamle sprekker og hol. Kittet er laga av linolje og kritt.

Lukter, pulver og litt reklame...

Trapperomet på Jugendstilsenteret er no ei arbeidssone. Det luktar av linolje, stillasa ragar gjennom tre etasjar og det er fullt av glas med mystisk pulverliknande innhald med etikettar som RÅ UMBRA og krapplakk. Men det artigaste er sjølvsagt målarane sjølve, Ole Eriksen og Ivar Hegg! Og i dag tidleg vart eg møtt av reklameversjonen...

The devil is in the details

Detaljane må stemme, og denne gang er det dørvridarane sin tur. Dagens dørvridarar stammar frå forrige istandsetting på 80 - talet. Ikkje så verst eigentleg, men heilt tydeleg kopiar i forhold til det som har vore. Kva har vi å gå etter? Jau, vi har dei originale dørhandtaka i messing i første etasje, teikna av arkitekten sjølv. I tillegg har vi eit foto frå inngangsdøra til leiligheita i andre etasje, OG, til alt hell!, det originale handtaket ligg i samlinga! Vidare har vi spor etter tidlegare handtak og låsar - og eit knippe dørhandtak og dører frå andre samtidige bygg i Ålesund. (Sjå foto)
Etter ein del fram og tilbake har vi landa på å ta utgangspunkt i det som har vore i huset, sjølv om det må seiast at handtaket er meir sveitser enn jugend. Det får vi leve med. Sveitserstilen levde i alle fall i beste velgående ilag med jugendstilen. Det gamle handtaket til andre etasje vert pussa og sett inn igjen. Dei andre dørene i andre etasje får klinker som står i stil til dette, i tre og fornikla messing. I første etasje sett vi inn identiske klinker som i andre, men i messing. Dette gjer vi for å halde på tråden frå messingklinkene teikna av arkitekt Hagbart Schytte Berg. Klinkene kjøper vi forresten hos Molo.no som har eit godt utval frå alle stilepokar.

Om farger, tro og tvil

Da det ble gjort en fargeundersøkelse i trapperommet for noen år siden ble det konkludert med at trapperommet opprinnelig hadde vært malt i to farger fra 1. til 3. etasje. Det øvre veggfeltet var blått, med en rosa brystning på ca. 1 meters høyde. Dette var utgangspunktet da vi skulle i gang med arbeidet nå i vinter. Vi valgte imidlertid å gjøre nye fargeundersøkelser, både fordi eksisterende fargetrapper og avdekte felter ikke viste fargene som var beskrevet, og ikke minst fordi vi hadde muligheten til å avdekke malingslagene flere steder når trebrystningen ble fjernet. Ole gikk systematisk til verks, og det viser seg at det øvre veggfeltet - ganske riktig - har en farge som ser tilforlatelig blå ut som eldste malingslag. Men analyse av fargen viser at det er en helt lys grønn limfarge. Brystningen har imidlertid aldri vært rosa. Det kan se ut til at nedre del av veggen har vært sparklet med en sparkel som har et rosaskjær. Grunnen til at nedre del av veggen har vært sparklet når øvre del ikke har vært det, er at det fra starten av har vært en ådret brystning i ca. 90 cm høyde. Den opprinnelige brystningen har vært utført med en ådrik, og imiterer furu. Det har senere blitt lagt en ny ådring over, denne gang eikeimitasjon. Da ble samtidig det øvre veggfeltet malt i en mørkere grønnfarge. En svart, tynn linje har markert skillet mellom den malte brystningen og det grønne øvre veggfeltet.