På flisjakt

Når sommersesongen nå nærmer seg slutten er det snart tid for del 2 av trapperomsprosjektet. Nå er det gangen i 1. etasje som skal restaureres og tilbakeføres. Det ligger fliser fra midten av 1980-tallet på gulvet, og i tillegg er det innfestingspunkter for en løper i hele trappen fra bunn til topp. Dessuten har det tidligere blitt konkludert med at veggen mot vinduet under trappen er sekundær, og at den derfor skulle fjernes og vinduet ut mot bakgården gjenåpnes.

Malermester Ole Eriksen fjernet panelet, og gikk i gang med å undersøke gipsveggen. Det viste seg imidlertid raskt at det ikke var en moderne gipsvegg vi stod overfor. Dessuten var den øvre delen malt med den samme fargen som ble avdekket som originalmaling på andre vegger. 

Gipsen i veggen, som var hele 9 cm. tykk, var armert med noe som minnet om hestetagl eller jute. Etter å ha undersøkt i litteraturen ante vi at dette kunne være kokolitt. Kokolitt er en eldre form for gipsplate, der gipsen er tilsatt kokosfibre som armering. I arkitekt Schytte-Bergs arbeidsbeskrivelse står det dessuten under ”Gipsarbeider”: "Mellomvægge af cocolit. Anvendes […] omkring w.c`er omkring vagtrum omkring kottet, i hovedtrapperum". Konklusjonen blir dermed at dette kan være en originalvegg, og derfor lukker vi den og maler den i originalfarge slik som resten av trapperommet.

Men før vi lukket veggen igjen, skulle de originale flisene hentes frem. Vi visste at det skulle ligge fliser på denne delen av gulvet, og vi fikk hentet ut to fliser som vi håper å få laget kopier av. Flisene er rødbrune, og har et organisk mønster som vil danne en flott helhet i resten av det restaurerte trapperommet!

 Flisene er delvis dekket med lim etter at det har vært lagt linoleum over.

Sunnmørsposten var innom da vi hadde åpnet veggen, les reportasjen her:

http://www.smp.no/kultur/article502447.ece

I hamn!

Vel, nesten i alle fall! No er trappa ferdig restaurert, veggene har fått tilbake sin originale farge, lysarmatur og handtak er tidsriktige og det er fint og nyvaska. Vi er særs godt nøgde med resultatet. Godt å få begynne å bruke det staselege trapperomet igjen - etter nokre månaders eksil i den noko grelle baktrappa.

Men det er klart - mykje vil ha meir. Vi har lyst til å gjere jobben hundre prosent, og då må også åttitalsflisene vekk! Prosjektet fortset når sommaren er over, turistane har reist frå Ålesund og vi forhåpentlegvis har finansieringa til steg to i orden.

Ny panel - gamle pigment!

Anja er no i ferd med å legge pigment på det nye panelet i andre etasje, ved inngangen til apotekeren si leiligheit i andre etasje. Då vi reiv 80 - tals brystninga viste det seg nemleg at akkurat denne delen av trappa opphaveleg hadde hatt ei lav trebrystning. Sannsynlegvis eit tiltak for å markere at her bur herrane i huset. Dermed sette vi i gang med å lage nytt panel, med utgangspunkt i allereie eksisterande panel.

Anja brukar den finaste kaldpressa linolje tilsett pigmenta brent umbra, brent sienna, gul oker og krapplakk. Dette skal no tørke, før panelet vert lakka på same måte som dørene. Dette skal bli fint!

Kom inn og se!

I anledning at Jugendstilsenteret restaurerer trapperommet, inviterer vi publikum til åpen befaring 
torsdag 12. april klokka 18:00 - 19:30. 
Håndverkere og arkitekt vil fortelle om materialvalg og teknikker. 
Dette er en god anledning til innsikt i hvordan man kan gå fram når ei freda bygning skal restaureres.
GRATIS INNGANG - VELKOMMEN!

Tysk målarmeister!

No har vi også fått ein ekte tysk målarmeister i trapperomet vårt. Anja Engelhaups frå Erfurt i Thüringen finsparklar og sliper veggene i trapperomet. Ho har budd i Norge i fem år, og har hatt forskjellige oppdrag for Uggedal AS. Som tysk målarmeister har ho vore innom svært mange teknikkar - ulike pussteknikkar er ein spesialitet. Ho har mellom anna vore med på å restaurere eit hus i Kongens gate i Ålesund, der ho fornya relieffa i vindusomrammingane. Det er ikkje så veldig ofte ho har fått anledning til å vere med på denne typen oppdrag, men det er ekstra spennande, seier ho. Ein må vere svært tålmodig, og så er det heile tida mykje å lære.

Ådring og pisket øl

Nå er malerne ferdige med det øvre veggfeltet, og de er i gang med ådringsarbeidet på brystningen. Vinduskarmene og noen av dørene er også ferdig ådret, og en kan begynne å ane hvor praktfullt trapperommet vil bli når det står ferdig.

Det øvre veggfeltet er ferdigmalt i en lys grønnfarge, og brystningen er sparklet og pusset. Her ser en også at døren inn til toalettet i tredje etasje er grunnet.

Vinduskarmene opp til tredje etasje er ferdig ådret.

Ole og Bjørn påfører første lags ådring bestående av øl og fargepigmenter. Malingen påføres med rulle før den pensles ut og til slutt piskes med en langhåret pensel for å få den rette teksturen.

Ole har en stødig hånd. Ådringene blir skapt ved hjelp av en ådrik før den siste finishen blir gjort med pensel. Dørene inn til toalettet i tredje etasje er ferdig ådret.

Farvel til 80-tallet

Messinglampettene fra 1980-tallet er demonterte, og de skal definitivt ikke tilbake når trapperomsprosjektet er ferdig. De ble nok i sin tid valgt utifra tidens smak og mote, men står seg dårlig når trapperommet skal tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk.


Det finnes få gode eldre foto av trapperommet, men bildet over viser i alle fall hvordan det framstod på slutten av 1970-tallet. Øverst til venstre ser vi en lampett som danner utgangspunktet for belysningen som velges til trapperommet nå.


Gjennom Molo bygninsvernbutikk i Oslo har vi fått fatt i lampetter som Karlskrona Lampfabrik i Sverige produserer etter gamle modeller. Lampeskjermene blir ikke som på bildet over, de blir produsert i Tyskland og er tilnærmet den originale i uttrykk.


I gangen i første etasje skal vi montere pendelen på bildet over, som i sin tid lyste opp for innsatte og ansatte i Ålesund fengsel.

Grunning, ådring og litt øl

No kan ein begynne å ane korleis dei nye vindauga og dørene vil ta seg ut. Teamet frå Uggedal har lagt ein lys brun botnfarge av linolje på dører og vinduskarmar. Linoljen treng to døgn for å tørke, og dei legg to lag med botnfarge. På dei øvste vindauga er også sjølve ådringa i gang. Her vert ådringa utført med pensel, medan ein på brystning og dører bruke ein såkalla ådrikk. Alle fargar er tatt frå staden, og teknikken er den same som då huset vart bygd. Dersom ein har behov for å justere mønsteret undervegs brukar ein ei blanding av litt øl og pigment.

Grunnarbeid for å fjerne hol og slitasje.

Dørene får først ein lys brun botnfarge, funnen på staden. To strøk, og så kan ådringa starte.

Her kan vi sjå sjølve ådringa inst i vindauget.

Dører og karmar har gjennomlevd mange låsekasser, klinker og anna som lagar spor i treverket. Bjørn Henriksen jobbar no med å kitte alle gamle sprekker og hol. Kittet er laga av linolje og kritt.

Lukter, pulver og litt reklame...

Trapperomet på Jugendstilsenteret er no ei arbeidssone. Det luktar av linolje, stillasa ragar gjennom tre etasjar og det er fullt av glas med mystisk pulverliknande innhald med etikettar som RÅ UMBRA og krapplakk. Men det artigaste er sjølvsagt målarane sjølve, Ole Eriksen og Ivar Hegg! Og i dag tidleg vart eg møtt av reklameversjonen...

The devil is in the details

Detaljane må stemme, og denne gang er det dørvridarane sin tur. Dagens dørvridarar stammar frå forrige istandsetting på 80 - talet. Ikkje så verst eigentleg, men heilt tydeleg kopiar i forhold til det som har vore. Kva har vi å gå etter? Jau, vi har dei originale dørhandtaka i messing i første etasje, teikna av arkitekten sjølv. I tillegg har vi eit foto frå inngangsdøra til leiligheita i andre etasje, OG, til alt hell!, det originale handtaket ligg i samlinga! Vidare har vi spor etter tidlegare handtak og låsar - og eit knippe dørhandtak og dører frå andre samtidige bygg i Ålesund. (Sjå foto)
Etter ein del fram og tilbake har vi landa på å ta utgangspunkt i det som har vore i huset, sjølv om det må seiast at handtaket er meir sveitser enn jugend. Det får vi leve med. Sveitserstilen levde i alle fall i beste velgående ilag med jugendstilen. Det gamle handtaket til andre etasje vert pussa og sett inn igjen. Dei andre dørene i andre etasje får klinker som står i stil til dette, i tre og fornikla messing. I første etasje sett vi inn identiske klinker som i andre, men i messing. Dette gjer vi for å halde på tråden frå messingklinkene teikna av arkitekt Hagbart Schytte Berg. Klinkene kjøper vi forresten hos Molo.no som har eit godt utval frå alle stilepokar.

Om farger, tro og tvil

Da det ble gjort en fargeundersøkelse i trapperommet for noen år siden ble det konkludert med at trapperommet opprinnelig hadde vært malt i to farger fra 1. til 3. etasje. Det øvre veggfeltet var blått, med en rosa brystning på ca. 1 meters høyde. Dette var utgangspunktet da vi skulle i gang med arbeidet nå i vinter. Vi valgte imidlertid å gjøre nye fargeundersøkelser, både fordi eksisterende fargetrapper og avdekte felter ikke viste fargene som var beskrevet, og ikke minst fordi vi hadde muligheten til å avdekke malingslagene flere steder når trebrystningen ble fjernet. Ole gikk systematisk til verks, og det viser seg at det øvre veggfeltet - ganske riktig - har en farge som ser tilforlatelig blå ut som eldste malingslag. Men analyse av fargen viser at det er en helt lys grønn limfarge. Brystningen har imidlertid aldri vært rosa. Det kan se ut til at nedre del av veggen har vært sparklet med en sparkel som har et rosaskjær. Grunnen til at nedre del av veggen har vært sparklet når øvre del ikke har vært det, er at det fra starten av har vært en ådret brystning i ca. 90 cm høyde. Den opprinnelige brystningen har vært utført med en ådrik, og imiterer furu. Det har senere blitt lagt en ny ådring over, denne gang eikeimitasjon. Da ble samtidig det øvre veggfeltet malt i en mørkere grønnfarge. En svart, tynn linje har markert skillet mellom den malte brystningen og det grønne øvre veggfeltet.

Riving og fargeundersøkelser

Ole og Ivar har revet brystningspanelet helt ned til første etasje. De er nå i gang med å ta fargeprøver flere steder langs trappen, og det avdekkes malingslag fra ulike perioder i husets historie.

Første jobbedag i trappa!

I dag, 21.02. klokka 08:30 var målarane frå Martin Uggedal AS på plass for å starte arbeidet med trapperomet. Det første dei gjer er å fjerne brystningspanelet frå 80 - talet. Denne følger trapperomet frå inngangspartiet og heilt opp til tredje etasje. Under brystninga kan ein no sjå ei måla brystning, i ådringsteknikk. Seinare på dagen, når rivingsarbeidet er ferdig, vil målarane Ole Eriksen og Ivar Hegg ta fargeprøver for å finne historikken til målingslaga.

Trapperomsprosjektet - eit spennande formidlingsprosjekt

Som brennpunkt i den verna jugendstilbyen ønsker Jugendstilsenteret å rette fokus på arbeidet som ligg bak dei vakre fasadene og interiøra – og det som trengs for å ta vare på dei. Dei fleste slike restaureringsarbeid går føre seg i det stille. Publikum blir presentert for resultatet, men utan å ha blitt introdusert for det spennande og viktige arbeidet med å avdekke, vurdere og velge passande farge, målingstype eller materiale.

Dette prosjektet er for oss, og publikum, ein sjanse til å kome heilt inn på restaureringsprosessen. Det er vår oppgåve å fokusere på også denne delen av jugendstilen, og her har vi sjansen til å vise heilt konkret korleis dette skjer. Dette er spennande og lærerikt for alle våre 25 000 besøkande, i alle aldrar. Vi har sjølvsagt også eit heilt konkret ønske om å inspirere gårdeigarar i Ålesund til å ta vare på trapperoma sine.

Formidlinga av trapperomsprosjektet vil foregå på ulike måtar. Når dette er forsvarleg, ønsker vi å gjere roma der arbeidet foregår tilgjengelege for publikum. Då kan publikum sjølve sjå korleis målarane og snikkarane arbeider. Vi vil også arrangere omvisningar, enten vanlege besøkande eller spesielt inviterte grupper, der vi orienterer om det som skjer.

Det er handverkarane som veit mest om tidstypiske fargar, malingsteknikkar og material. Vi har kvart år ein foredragsserie om jugendstilrelaterte tema. I 2012 vil vi invitere dei utøvande handverkarane i prosjektet til å fortelje om ulike sider ved arbeidet.

I periodar vil ikkje trapperoma vere fysisk tilgjengelege for publikum. Vi har derfor oppretta denne bloggen der vi vil følge prosjektet nøye. Her vil vi legge ut foto frå dei ulike fasane i arbeidet og generell informasjon om teknikkar og måling. Vi vil også legge ut intervju med handverkarane. Målet er at dette skal verte ein kunnskapsbank som vi kan ta med oss vidare.